Arkitektur og historie i Oslo: Elisenbergveien 24 Denne hjørnegården til Gimleveien ble byggemeldt i 1895 for murmester J. Rasmussen, ved arkitekt Kristen Rivertz, på en tomt skilt ut fra Frognerveien 40. Advokat Ludvig Meyer var også involvert på byggherresiden. Rivertz tegnet Elisenbergveien 26 og 28 for samme Meyer i 1893, og samme år dessuten Bygdøy allé 11, hvor Meyer hadde bolig og advokatpraksis. Rasmussen sto fremdeles som eier av Elisenbergveien 24 i 1899. Året etter sto en Lars Olsen som gårdeier. Gården er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, med brukket hjørne og hengende karnapp. Gatefasadene er grunnleggende symmetrisk komponert. Mot Gimleveien flankeres to parstilte vindusakser av to enkle, mens det mot Elisenbergveien er en klart definert midtakse. Her er flankene utstyrt med smijernsbalkonger. Første etasje er kvaderpusset, og i de øvrige etasjene står vinduenes stukkornamentikk mot fasadeflatene, som opprinnelig har vært glattpussede, med sirlig artikulerte horisontale bånd. I annen etasje bæres de flate overdekningene av konsoller. Tredje etasjes overdekninger er kraftige og brutte, med enkle kartusjer som hovedmotiv. Over de enkelt artikulerte vinduene i fjerde etasje løper en bred, beskjeden gesims, som er avrundet over karnappets hjørner. Stiluttrykket er senhistorisme preget av nybarokk. Balkonggulv og konsoller er utskiftet og i en annen utførelse enn de opprinnelige. Dessuten er loftsetasjen utbygget for beboelse. Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 37 beboere fordelt på åtte leiligheter. Blant beboerne var kaptein i Armeens generalstab Johan Mohn Nyquist, bureauchef Peder Bernt Anker, krigskommisær for Kristianias tjenestegjørende avdelinger Theodor Radich, og papirhandler Claus Schnelle Wittusen. Sistnevnte etablerte sammen med sin kompanjong Paul H. Jensen papirhandelen Wittusen & Jensen i 1897. En typisk leilighet i gården ble i 1896 avertert for utleie på denne måten: "Bekv. paa 6 store, lyse Værelser, Pigek., Kjøkken, Bad m.v. er tilleie ved Henvendelse til Murmester Rasmussen." I 1905 lå gården for en lengre tid ute til tvangsauksjon.
Kilder:
|
|
|
||
© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|