Arkitektur og historie i Oslo: Sara, Hausmanns gate 29 Denne hjørnegården til Torggaten ble byggemeldt i 1887 for fabrikkeier Christian Frederik Wilhelm Krafft fra København, ved F. Johannessen. Krafft lot tre år tidligere oppføre en leiegård i Hausmanns gate 31, på hjørnet av Mariboes gate. På området mellom disse to leiegårdene hadde Krafft allerede i 1866 fått oppført en fabrikkbygning ved arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Krafft bodde mange år i sin gård i Tollbodgaten 15, hvor ovenfornevnte F. Johannessen byggemeldte et påbygg i 1882. C. F. Wilhelm Krafft arbeidet i tidlige år som handelsfullmektig for sin eldre bror Carl Krafft, som etablerte en omfattende virksomhet som sjokoladefabrikant og destillatør. Hausmanns gate 29 er oppført i pusset tegl over tre fulle etasjer, og har brukket hjørne. Vindusaksene er regelmessig distribuert langs Torggaten, og fordelt i grupper på tre langs Hausmanns gate. Ved hjørnet har vinduene større avstand til hverandre. Vinduene har alle svake stikkbuede åpninger og sirlig dekorerte brystningsfelter. Veggflatene har vært kvaderpussede, men denne detaljen er på et tidspunkt gått tapt. Takgesimsen er bred, og enkelt artikulert. Stiluttrykket er noe uvanlig for 1880-årenes Kristiania. Bygningen minner mest om leiegårder fra midten av 1800-tallet, og er oppført i en enkel og elegant senklassisisme. Gårdens indre del utgjorde blant annet en portnerbolig. Bygningen er meget lik Kraffts ovenfornevnte gård i Hausmanns gate 31, mot Mariboes gate. Ved folketellingen anno 1900 bodde i alt 27 mennesker i Hausmanns gate 29, fordelt på syv leiligheter. Blant beboerne her på den tiden var distriktslege i Aker og hovedlege ved Rigsforsikringsanstalten Josef Oskar Hennum, dyrlege og kommunal trikinundersøker Halfdan Nielsen-Sæther, bokbinder Andreas Larsen og kjøpmann Emil Lykseth. I 1916 ble det innredet systue på loftet ved Alf F. Bjerke. I 1933 ble det etablert kafé i et smalt lokale mot Hausmanns gate. En periode holdt Borgersens buntmakerverksted til i 3. etasje. Dette ble utvidet i 1950. I 1986 ble butikklokalet på hjørnet ominnredet til kafé. Dette etablissementet er kjent som Café Sara, og er siden blitt betydelig utvidet.
Kilder:
|
|
|
||
© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|