Denne lange hjørnegården ble byggemeldt i 1894 for murmester O. Kristiansen, ved den innvandrede tyske arkitekt Rudolf Haeselich, på en eiendom som tidligere ble benevnt 44 L.-No. 54 XAA GGG/AFFF2. I 1895 byggemeldte Haeselich et varelagerskur her. Kristiansen var fremdeles eier i 1899. Året etter var Rasmus Jensen eier.

Gården er oppført i pusset tegl over fire etasjer, og vender kortsiden mot Industrigaten. Den fyller ellers opp det smale mellomrommet mellom Ole Vigs gate og Ingelbrecht Knudssøns gate. Gårdens hjørner er brukne, og fasadene er sammensatt i komposisjonen. Hovedfasaden vender mot Ole Vigs gate, mens fasaden mot Ingelbrecht Knudssøns gate, foruten et parti i venstre flanke, er trukket tilbake, og minner om bakgårdsarkitektur. Gatefasadene er ellers svært forenklet i forhold til den opprinnelige utførelse. De har trolig vært kvaderpussede.

Annen etasjes vinduer har enkle brystningsfelter, og flankeres av pilastre som understøtter en bred arkitrav med etasjegesims. I tredje etasje gjenfinnes pilastrene, men her har vinduene dels enkle overdekninger, dels parvise og grupperte. I fjerde etasje er artikuleringen meget sparsom. Stiluttrykket er en enkel nyrenessanse.

Ved folketellingen anno 1900 bodde så mange som 139 personer her, fordelt på 32 små leiligheter. Blant menneskene her på den tiden var brannkonstablene Georg Kristian Tømt, Thorvald Hansen Mallin, Andreas Nilsen, Ole Kongsrud, Hans Karlstad og Andreas Antonsen Lie, brannformann Engebret Sørlie, portner og vinduspusser Carl Larsen og annonseagent Alfred Pedersen. Sistnevnte påtok seg for egen regning tilfeldige annonseforretninger som utgivelse av musikkprogrammer og lignende.

Rundt århundreskiftet lå det en manufakturhandel i gården, hvis drift opphørte i 1901. Det ble holdt en opphørsauksjon, med salg av varer som ”ferdigsyet Undertøi, ferdigsyet Barnetøi, Kaaber, Dresser, Snipper og Kraver.” I 1912 annonserte Mr. Langley Taylor for sin engelskundervisning, og i 1914 vant frk. Hjortdahl, en beboer i gården, et parti egg i et lotteri arrangert til inntekt for ”Hedningemissionsbasaren”.

Geir Tandberg Steigan

© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no