Denne store, frittliggende leiegården ble byggemeldt i 1874 for kjøpmann Christian August Dietrichson ved arkitekt N. S. D. Eckhoff, på en tomt som tidligere tilhørte det eldre Parkveien 51b. I 1892 var gården i A. Morgenstiernes eie, og i 1899 tilhørte den fru Thora Enger Olsen.

Inkognitogaten 33 er oppført i pusset tegl over tre fulle etasjer, med markante oktogonale hjørnetårn som danner overgang til bygningens sidefløyer. Den monumentalt anlagte gatefasaden er symmetrisk komponert, med de fire etasjer høye tårnene og en bred midtrisalitt som hovedmotiver. Midtrisalitten har kraftige, kanellerte pilastre med sirlig artikulerte kapiteler. Midtpartiet krones av en bred tempelgavl. Første etasje er kvaderpusset, og takgesimsen er beskjedent markert. Tårnene har kvaderpuss i grunt relieff i hele sin høyde. Midtparti og flanker er aksentuert med smijernsbalkonger. Stiluttrykket er nyrenessanse, med et slottslignende preg.

I 1888 byggemeldte byggmester Bøhme privet og skur på eiendommen, og i 1916 oppførtes en garasje ved August Johnsen. Senere er det bygget takarker, og det er kommet til et tilbygg på baksiden av eiendommen.

Ved folketellingen i 1875 bodde byggherre Dietrichson her med sin familie. Blant de øvrige beboerne var ingeniør Henry James Brooke, artillerikapteinene Theodor Christian Bruun Frølich og Gustav Adolf Sommerfelt, samt statsråd Jakob Lerche Johansen. Sistnevnte ledet Marine- og postdepartementet, og ble siden kontreadmiral.

Blant beboerne her i 1885 var marinemaler Carl Wilhelm Bøckmann Barth, rittmester Alexis von Munthe af Morgenstierne og Xylograf August Gothenburg. På den tiden var rittmesteren gårdens eier.

Ved folketellingen anno 1900 bodde det 55 personer her, fordelt på i alt 13 leiligheter. Blant menneskene her på den tiden var ovenfornevte gårdsbestyrerinne og gårdeier Thora Enger Olsen, musikklærerinne Anna Holmboe, Cand. Jur. og kopist i Revisjonsdepartementet Thorvald Pram og lagmann Emil Stang. Sistnevnte deltok ved stiftelsen av partiet Høyre, og var også dets første formann. Han var også statsminister for to regjeringer.

Geir Tandberg Steigan

© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no