Arkitektur og historie i Oslo:
Johannes Bruns gate 1

Denne frittliggende leiegården ble byggemeldt i 1893 til tomteparsellen Ullevålsveien 61b, for vognmand H. Holm ved murmester og arkitekt Johan Grøstad. I 1892 tilhørte tomten overrettssakfører Maximilian Christen Tvethe og faren, trelasthandler og bankkasserer Maximilianus Braun Tvethe. M. C. Tvethe lot oppføre flere hus på Bolteløkken, blant annet sin egen bolig i Bolteløkken allé 7.

I 1890 kunne man lese følgende annonse i Aftenposten: «Eiendommen Bolteløkken lige ved St. Hanshaugen er samlet eller i parceller tilsalgs ved Advokat Heyerdahl.» Det var parsell-løsningen som ble valgt, og allerede i 1890-91 ble de første husene byggemeldt i Eugenies gate.

Johannes Bruns gate 1 er oppført i pusset tegl, over tre fulle etasjer. Gatefasaden er asymmetrisk komponert, med inngangspartiet og de store vinduene i trappegangen som dominerende akse. Første etasje er sirlig kvaderpusset i beskjedent relieff. Annen etasjes vinduer har enkle brystningsfelter og flankeres av komposittpilastre, i likhet med trappeaksens store vindu. Tredje etasjes vinduer har enkle stukklister, og gesimsen er enkel i uttrykket. Stiluttrykket er nyrenessanse.

Henimot århundreskiftet var gården kommet i aksjeselskapet Opads eie. Anno 1900 var Johanne Mortana Bjørnstad gårdens bestyrerske. Ved folketellingen dette året hadde gården 33 beboere fordelt på åtte leiligheter. Blant leieboerne på denne tiden var bryggeribokholder Carl Sem, avdelingsingeniør ved Statens Havnevæsen Johan Anton Sofus Eide, og telegraffullmektig ved Rigstelegrafen Karl Eugen Gulbrandsen.

Kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania byes Matrikul 1892, 1899
Aftenposten, januar 1890
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)



Arkitektur og historie i Oslo

Johan Grøstad

Perspektiv fra sydøst.

Detalj av trappevindu.



Geir Tandberg Steigan

 

© 2011 arc!/arkitekturhistorie.no