Arkitektur og historie i Oslo: Christensengården, Kongens gate 2 Denne hjørnegården til Bankplassen ble oppført i årene 1892-94, på en eiendom hvor det inntil da hadde stått en stor toetasjes gård utført i utmurt bindingsverk. Den gamle gården tilhørte senest dødsboet etter storspekulanten Olaus Johnsen. Den nye bygningen ble oppført for murmester Henrik Christensen fra Kristiania etter arkitekt Henrik Nissens tegninger. Nissens assistent i arbeidet var Henning Astrup. Kongens gate 2 er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, der hjørnet er brukket og har et hengende karnapp. Karnappet er forhøyet med et arkoppbygg med svunget, halvvalmet tak. Første og annen etasje har horisontalt stripet puss i svakt relieff. Første etasjes vinduer er store, og i annen etasje er vinduene smale og parstilte. Vinduene i tredje og fjerde etasje er knyttet sammen vertikalt med stukklister og ornamentikk. Mot Kongens gate er fasaden enkel, med regelmessige vindusakser. Hovedfasaden vender mot Bankplassen, og har en asymmetrisk komposisjon, der hovedaksen markeres med kraftige balkonger og et svunget gavloppbygg. Stiluttrykket er senhistorismens nyrenessanse. Som en typisk sentrumsgård har denne eiendommen vært underlagt utallige større og mindre forandringer i 1900-tallets løp. I 1930 ble det utført større utbedringer etter en brann, og i 1983 kom det til en utvendig heissjakt mot bakgården. Ved folketellingen anno 1900 var murmester Christensen ennå eier, og han bodde i gården med sin familie. Blant hans leieboere på denne tiden var direktør i Det Norske Veritas og forhenværende kontreadmiral Nils Ihlen, den sveitsiske pianofabrikant Arnold Bellmont, skuespiller Betzy Wølner Larsen og restauratør Hjalmar Østensen.
Kilder:
|
|
|
||
© 2011 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|