Nasjonalbiblioteket ved Solli plass ble oppført som Universitetsbibliotek til erstatning for den forrige biblioteksbygningen ved Fredriks gate.

Bygningen ved Solli plass ligger på hjørnet av Observatoriegaten, ved Henrik Ibsens gates avslutning. Den ble oppført på en eiendom som ble skilt ut fra Observatoriegaten 1, og den gang fikk adressen Drammensveien 42b. Bygningen ble oppført i årene 1908-13 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, og dens innredning ble planlagt av overbibliotekar Axel Charlot Drolsum. Drolsum og Sinding-Larsen foretok i 1907 en utenlandsreise for å studere sammenlignbare bibliotekprosjekter. Ansvarshavende ved oppføringen var byggmester Edvard Olsen, med ingeniørene H. Haug og R. Drolsum.

Biblioteksbygningen ble tatt i bruk sensommeren 1913, og dets oppførelse kostet kr. 1 056 000. Bibliotekets hovedbygning er oppført i armert betong, i to hoveddeler. Den fremre delen over syv lave etasjer, hvor bruksrom og lesesaler er ført gjennom flere etasjer for å gi stor takhøyde. Bakre del er grunnet det hellende terrenget oppført over åtte lave etasjer. Denne delen ble tegnet som magasiner, og rommet det meste av bibliotekets samlinger, dimensjonert til fire millioner bind.

Hovedbygningens symmetrisk komponerte hovedfasade er 57 meter lang, og dens opprinnelige bredde er 26 meter. Ytterveggene er på tre sider forblendet med fin- og grovhuggede granittblokker, og pusset på baksiden. Hovedfasadens midtparti utgjøres av en kraftig midtrisalitt, hvor hovedinngangen med dens rundbuede åpninger er plassert. Opp til denne leder en monumental adkomsttrapp, flankert av skulpturelle lykter. Midtpartiet har to etasjer, samt en enkel tempelgavl. Flankene har tre etasjer. Bygningens stiluttrykk er nordisk nybarokk, med preg av klassisisme og til dels jugend.

I de monumentalt anlagte interiørene er det mellom de kraftfulle arkitektoniske formene utført takmalerier av Emanuel Vigeland (1913), samt freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold (1933).

Bygningen ble i utgangspunktet planlagt for fremtidige utvidelser i bakkant. Vestfløyen ble forlenget i 1932-33 ved Sinding-Larsen, og mot syd ble det utført et større tilbygg i 1939-45. Et nytt, stort tilbygg ble oppført i 2002-2005. Nasjonalbiblioteket ble skilt ut fra Universitetsbiblioteket, og med dette fikk det også en selvstendig lokalisering.

Geir Tandberg Steigan

© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no