Denne gården ble oppført i 1898-99 for August Schau og Alfred Andersen, ved arkitekt Oskar Marinius Dehkes, på en tomt skilt ut fra Neuberggaten 28. Den første byggemeldingen her ble innsendt av Henrik Engdahl for Andersen & Schau.

Gårdens langstrakte gatefasade er asymmetrisk komponert, med to ulike inngangspartier og tre brede vindusakser markert med balkonger. Første etasje er enkelt artikulert med kvaderpussede flater. De to inngangspartiene har rikt ornamenterte overdekninger. Det bredeste av disse var opprinnelig et portrom, men dette er senere bygget igjen. Fasaden er for øvrig utført i pusset og upusset tegl i vekselvise horisontale bånd. Overdekninger og brystningsfelter er rikt ornamentert med rundbuer og akantusblader, og stukkbelistningen har form av smale, roterte pilarer med korintiske kapiteler. Stiluttrykket er en eklektisk senhistorisme preget av et nyromansk fin-de-siècle-uttrykk.

I senere tid er det bygget takarker i forbindelse med utbygging for beboelse i loftsetasjen.

Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 44 beboere fordelt på 10 leiligheter. Da var neppe alle leilighetene bebodd. Blant beboerne her på denne tiden var grosserer Peder Pedersen, byggmester Gustav Blom Kielland, jurist og sekretær i Kirkedepartementet Ove Christian Young og journalist Thomas Tellander.

Komponisten Johannes Haarklou arbeidet i gården i tiden etter århundreskiftet. Han averterte sine tjenester innenfor harmoni, instrumentasjon og komposisjon. Han virket som organist og dirigent, og var anerkjent som en fremragende virtuos. Hans mest kjente verk er oratoriet ”Skabelsen og Mennesket” med Henrik Wergelands tekst.

Geir Tandberg Steigan

© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no