Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 8 Denne bolig- og forretningsgården på hjørnet av Welhavens gate ble oppført i 1898-99 for den innvandrede svenske murmester Nils Söderberg ved arkitekt Marius Leyell. Samme arkitekt tegnet i 1890-årene flere bygninger for nevnte Söderberg, som var en ivrig eiendomsspekulant. Eiendommen ble omkring ferdigstillelsen overtatt av et konsortium ledet av advokat Lauritz Hofgaard. Tidligere sto en mindre bygning, bygget for P. Olsen i 1870. Parkveien 8 er en teglbygning bygget over fire etasjer, der de to nederste etasjene kompositorisk er markant skilt fra de to øverste. Forretningsdelen av bygningen fremheves ad buede åpninger over to etasjer med store vínduer. Her er teglstenen kvaderpusset. I de to øverste etasjene er fasaden forblendet med sandstensgul tegl, med en fasade bygget opp av lisener – slanke vertikale bånd. Stiluttrykket er preget av hannoveriansk historisme, med et nyromansk uttrykk. Hjørnepartiet er markant avrundet. Denne stilvarianten er uvanlig i Oslo, men har et visst slektskap med Stortingsbygningen. Ved folketellingen anno 1900 bodde det 53 mennesker i fordelt på gårdens fem leiligheter. Det høye antallet beboere forklares av at det ble drevet tre mindre pensjonater her, av Nicoline Næss, Agnes Arentz og Guro Kaarbø. Den kvinnelige domimnansen i gården fullendes ved at beboerne i de to mindre leilighetene er den handlende Olga Braarud og avholdskaféinnehaverske Henrikke Fredriksen. Blant pensjonatenes beboere nevnes stud. mineral Ragnvald Støren, senere bergingeniør, hyttemester og direktør ved Sølvverket i Kongsberg, broderihandlerske Bredine Nielsen, ingeniør Adam Konow og stud. art. Olaf Alfred Tostrup, fungerende statssekretær 1940-45. I krigsårene lå Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8. Dette ble sprengt 27. august 1944 i en aksjon hvor Gunnar Sønsteby medvirket. Eiendommen ble ominnredet til flere mindre leiligheter i 2003.
Kilder:
|
|
|
||
© 2010 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|