Arkitektur og historie i Oslo: Seilduksgaten 9 Denne gården ble byggemeldt i 1894 for byggmester Hauge ved den innvandrede tyske arkitekt Rudolf Haeselich. Byggetomten var blitt parsellert ut fra familiens Grüners gamle løkkeeiendom for Thorvald Meyer, og i 1892 tilhørte eiendommen en E. Sørensen, som trolig kjøpte den av Meyer samme år. Sørensen innsendte en byggemelding for eiendommen, men dette prosjektet ble det ikke noe av. Hauges forgård og bakgård ble imidlertid oppført, og henimot århundreskiftet tilhørte eiendommen Sundby og Haugerød. Hovedbygningen i Seilduksgaten 9 er oppført i pusset tegl over fire etasjer. Deler av pussen er fjernet senere, og partier av tegl er malt. Gatefasadens komposisjon er sammensatt, med utgangspunkt i en symmetri hvor én akse er forskjøvet. Første etasje er kraftig forandret. Kvaderpussen er borte, og innganger og vinduer har fått ny form og størrelse. Annen og tredje etasje er ganske like hverandre, med vinduer flankert av komposittpilastre, med entabulatur og høye, rette overdekninger. Fjerde etasjes vinduer har enkel stukkbelistning. Stilmessig har gården et nært slektskap med nabogården, Seilduksgaten 11, som arkitekt Haeselich tegnet for byggmester H, Hansen i 1891. Stiluttrykket er nyrenessanse. I 1939 ble det bygget en garasje på eiendommen. På denne adressen bodde ved folketellingen anno 1900 i alt 114 personer fordelt på 23 leiligheter. Blant beboerne her på denne tiden var sæbe- og kortevareforretningsinnehaverske Anne Berthea Olsen, den sør-afrikanske sirkusarbeider Samuel Chippakka, bruskjører Karl Hilmar Moe og politikonstabel Kristian Wiig.
Kilder:
|
|
|
||
© 2011 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|