I henhold til en representantskapsbeslutning av 14. oktober 1873 ble tomten i Thorvald Meyers gate 38 innkjøpt, og tre år etter forelå de nødvendige bevilgninger til oppførelse av en lokal brann- og politistasjon her. Bygningens arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og de totale byggekostnader beløp seg til i overkant av kr. 118 000. Tomten ble opprinnelig skilt ut fra Thorvald Meyers store løkkeeiendom i Fossveien 1.

Brann- og politistasjonen trådte i virksomhet i 1878. Dette ble kunngjort i en bekjentgjørelse fra Branndirektøren den 17. april 1878. Brannstasjonen ble lagt ned 10. januar 1973. Brann- og politistasjonen ble oppført som et bygningskompleks, som foruten den store L-formede hovedbygningen ut mot gaten også hadde to mindre bygninger i bakgården. Bygningene ble alle oppført i pusset tegl. Hovedbygningens gatefasade er trukket noe tilbake fra gatens øvrige fasader, og har en monumental, symmetrisk komposisjon over tre etasjer. Bygningens dominerende element er midtrisalitten. Her er den store portåpningen plassert, og øverst danner et tårnoppbygg et borglignende skue, med en kraftfull rundbuegesims som løper langs de ulike fasadeleddenes overkant. Tårnets vertikalitet understrekes av de små hjørnefialene.

Første etasjes veggflater er sirlig kvaderpusset i grunt relieff, og har rundbuede vinduer innfattet av pusskvadere. Fasadens flanker avsluttes også med pusskvadere. Samme type vinduer gjenfinnes i annen og tredje etasje, hvor veggflatene er glattpussede. Tårnpartiet er imidlertid kvaderpusset i hele sin høyde. Her er vinduene parstilte, med med et egenartet klokkevindu som øvre avslutning. Stiluttrykket er florentinsk ungrenessanse, i et uttrykk som minner om arkitekt Nordans hovedpolitistasjon i Møllergaten 19 (1866/1877).

I 1942 måtte det på grunn av brannskader utføres reparasjonsarbeider i bygningen.

Foruten de nødvendige kontorer for de kommunale virksomhetene, inneholdt bygningene en rekke leiligheter. Disse ble i det vesentligste benyttet av mennesker tilknyttet brannvesenet. Blant de 41 beboerne her ved folketellingen i 1885 var underbrannmester Ole Pedersen, brannformann Ole Hagen, samt flere brannkonstabler og deres familier. Ved folketellingen anno 1900 bodde så mange som 74 personer på denne adressen. Blant dem var underbrannmester Carl Hauge, politikonstabel Jens Eriksen Sandum, stasjonsbetjent ved Politiet Kristian Østensen Berg, sersjant Karl Hasle, musiker Sigurd Johannes Søgaard og sykkelmontør Harald Albert Gabrielsen.

Geir Tandberg Steigan

© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no