Denne frittliggende gården ble byggemeldt i 1894 ved arkitekt Olaf Boye for fru Karoline Bergsteen fra Sverige. På den tiden sto det et eldre hus på eiendommen, og dette ble trolig revet. I 1893 lot A. Kristiansen byggemelde en gård her ved murmester og arkitekt Johan Martinius Grøstad. Dette prosjektet ble imidlertid skrinlagt, og eiendommen ble solgt til familien Bergsteen. Fru Karoline var gift med baker Adolf Bergsteen, som var en av de store eiendomsspekulanter ved Bogstadveien. Ved Kristianiakrakket i 1899 mistet han imidlertid den eiendom av betydning han var i besittelse av. Inntil dette sto fru Bergsteen som eier av eiendommen i Ullevålsveien.

Ullevålsveien 65 er bygget i pusset tegl over tre etasjer, og med et ganske ukonvensjonelt loftsoppbygg i hovedfasaden. Mot gaten er gården symmetrisk komponert, uten en særskilt markering av inngangspartiet. Et bredt midtparti markert med hjørnekvadere dominerer komposisjonen. Første etasje er nøkternt utført med kvaderpuss, mens annen etasje har det rikeste ornamentale utstyr, med brystningsfelter og markerte overdekninger. Stiluttrykket er en senhistorisme preget av nyrenessanse og nybarokk. I nyere tid er loftet blitt utbygget, og en ny veranda er føyet til.

Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 36 beboere fordelt på syv leiligheter. Blant leieboerne her var folkeskolelærer Lars Skjegstad og folkeskolelærerinnene Eli Anna Skjegstad og søstrene Alberta Mathilde og Therese Houge Faye Lund, musikkhandler og instrumentfabrikant Fredrik Olaf Olsen, overrettssakfører Peter Marius Davidsen og prest og forfatter Kristofer Nagel Janson. Sistnevnte skrev blant annet romaner og dikt, for eksempel ”Millom Rosor”, som ble tonesatt av Edvard Grieg.

Geir Tandberg Steigan

© 2010 arc!/arkitekturhistorie.no