Denne hjørnegården til Eilert Sundts gate ble oppført i 1893-94 for malermester Bye ved arkitekt N. S. D. Eckhoff, på en tomt skilt ut fra Uranienborgveien 24b. Den ubebyggede tomten tilhørte i 1892 enkefru Dahl. Den ble dette året avertert til salgs ved advokatene Bonnevie og Seip. Henimot århundreskiftet var eiendommen kommet i legen Johannes Marius Heimbecks eie. Dr. Heimbeck averterte i 1894 i Aftenposten at han var tilflyttet denne adressen. Heimbeck annonserte gården for salg i 1912.

Gården er bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, på en høy underetasje i skrånende terreng. I underetasjen fantes opprinnelig butikklokaler. Et markant, rundt hjørnetårn med svungen, oktogonal hjelm forbinder de to gatefasadene, som begge i utgangspunktet er symmetrisk komponerte. Tårnhjelmen er delvis skifertekket, og kronet med et smijernsgitter. Fasaden mot Uranienborgveien er den sekundære, med regelmessig distribuerte vindusakser. Den kortere fasaden mot Eilert Sundts gate er den mest dominerende, med forhave og et kraftig karnapp i fasadens fulle høyde. Den venstre flankens balkonger avviker fra symmetrien. Balkongene har smijernsdekor med store figurer, og bæres av flate konsoller.

Første etasje og underetasjen er begge kvaderpusset, etter datidens mote. Vindusaksene i annen og tredje etasje er flankert av kraftige pilastre med komposittkapiteler. Tårnets vinduer er artikulert med slankere stukkbelistning. Karnappets kortsider har blindvinduer med den samme slanke belistningen. Gesimspartiets arkitrav har konsoller som markerer fasadens akser. Stiluttrykket er nyrenessanse.

I nyere tid er det bygget ut for beboelse og kontorer på loftet, med tilhørende takarker. Leilighetene er dessuten kraftig oppstykket, og de opprinnelige vinduene er erstattet av noen mindre, med tilhørende gjenmuring av de tiloversblevne vinduspartier.

Ved folketellingen hadde gården 28 beboere fordelt på tre romslige boliger, hver leilighet med syv værelser. Blant menneskene her på denne tiden var handelsborger og kolonialforretningsinnehaver Hjalmar Huseby, amanuensis ved Universitetet Ole Heidenreich og gårdeier Heimbeck med familie. Blant hans barn var sønnen Johannes, da åtte år gammel. Den unge Johannes ble med tiden en internasjonalt merittert lege, spesielt kjent for å ha innført BCG-vaksinen til beskyttelse mot tuberkulosesmitte.

I gården opptok Louise Ingstad i 1903 språkundervisning etter en reise i Tyskland, og samme år averterte Uranienborg Haandvaskeri og Glansstrygeri for sine tjenester i Uranienborgveien 26. I 1913 var Akershus amtsingeniørkontor å finne her, og noe senere også Uranienborg Transport- og Visergutkontor (U. V. K.).

Geir Tandberg Steigan

© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no