Arkitektur og historie i Oslo: Johansenhjørnet, Vogts gate 45 Denne hjørnegården ved Torshovgaten ble byggemeldt i 1901 for snekkermester Ole Johansen fra Eidsvoll, ved arkitekt C. Konopka. Johansen var fremdeles gårdens eier i 1911. Ved høykonjunkturens slutt ble det byggemeldt et prosjekt her ved murmester Joseph Bøhn, og anno 1900 byggemeldtes et nytt prosjekt ved Joh. E. Nielsen for A. Andersen. Ingen av disse kom imidlertid til utførelse. Vogts gate 45 er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, med brukket hjørne. Første etasjes store butikkvinduer adskiltes opprinnelig av enkle pilastre, men disse er fjernet. I de øvrige etasjer er pussflatene avbrutt av horisontale bånd i upusset, gulaktig tegl, lagt i ornamentale mønstre. Vindusåpningene er artikulert på samme vis, med teglsten som en slags småkvadre. Den korte fasaden mot det utvidede krysset mellom Torshovgaten og Vogts gate er tilnærmet symmetrisk komponert, med de store trappevinduene som en dominerende midtakse. Mot Vogts gate er et lignende element asymmetrisk plassert. Den lange fasaden samt hjørnet er utstyrt med enkelt utformede smijernsbalkonger med rutemønter. Under vinduene finnes brystningsfelter i stukk, med blant annet barokkpregede kartusjer bygget på en våpenskjoldfigur. Stiluttrykket er en enkel nybarokk. Ved folketellingen anno 1910 hadde gården 46 beboere fordelt på 12 leiligheter. Her bodde gårdeier Ole Johansen med sin lille familie, og blant leieboerne var vaktmester ved Arbeidsanstalten Anton Larsen, Bestyrer og aksjeeier i A/S "Progress" Værktøi & Maskinfabrik Carl Walerius Svendsen, gymnastikklærer ved folkeskolene Carl Martinius Svendsen og gjærarbeider August Amundsen.
Kilder:
|
|
|
||
© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|