Kongsvinger:
Klokkergården, Vestre Solørvei 1

Dette lange, sammensatte huset ble oppført i 1856, for løytnant Carl F. Hansen, Kongsvingers første viseordfører, og en dominerende skikkelse i byens avholdsforening, Det Blaa Baand, stiftet i 1882. Løytnanten sto for tegningen av reguleringsplanen for Kongsvinger by i 1854. Etter en brann gikk kartet tapt, og den daværende kaptein C. F. Hansen utarbeiedet i 1868 et nytt kart.

Løytnanten overlot allerede i 1858 eiendommen til klokker Hans Hansen, som ikke var i slekt med førstnevnte. Det er etter Hans Hansen huset kalles Klokkergården.

Klokker Hansen var i mange år byens ordfører, i perioden 1861-77, og hadde ellers flere andre verv, blant annet som styremedlem i Kongsvingers Arbeidersamfund, og i likhet med husets byggherre var han medlem av ligningskommisjonen. Samtidig var han dyktig innen finans; han var bankier Henriksens assistent i Vinger sparebank i flere år. Ellers var han en god lærer. Han var blitt ansatt som klokker og lærer ved den faste skole i Vinger i 1849, og drev almueskole i Klokkergården i mange år, etter å ha valgt å drive skole innenfor byens grenser i 1855. Klokkeren hadde også en annen skolebygning, nemlig Elvegaten 7, som han overtok etter postmester O. Tommelstad, og leiet ut til skoledrift for kretsen like utenfor Kongsvinger. Denne skolen ble kalt Tværbergskolen, etter lærer Tværberg som drev den. I Klokkergården ble det også holdt rådstue, da adressen her var Kirkestredet 5.

Ved klokker Hansens død i 1877 opphørte skoledriften her, og man besluttet å oppføre en egen skolebygning til den voksende byen. Den nye skolen, for både folkeskole og middelskole, ble bygget like i nærheten, etter Kristianias dyktige skolearkitekt Jacob Wilhelm Nordans tegninger, og ble innviet i 1880.

Bottolf Engebretsen overtok Klokkergården da klokkeren var gått bort, og beholdt den til 1900, da kaptein Gran kjøpte den. Blanr senere eiere kan nevnes Christine Svenneby, O. Moum, Erik Hagen, og senere Erik Hagens etterkommere.

Huset er stilmessig preget av den tidlige sveitserstil. Det består av tre hoveddeler; et halvannenetasjes trehus med rektangulær grunnflate, med langsiden ut mot veien, et mindre trehus, stilt vinkelrett på det ovennevnte, og med noen meters avstand fra det, og disse to delene er bygget sammen med en seksjon i mur. Huset har et rikt inngangsparti i sveitserstil, men murseksjonen er temmelig enkel. Hovedhuset mot veien bærer preg av å ha vært bygget om, eller til, da jugendstilen var på moten, ved det tyvende århundrets begynnelse. Huset hadde tidligere adresse Kirkestredet 5.

Anvendt litteratur:
Cand. Philos. Olaf Brynn - Kongsvinger, 1929
Kongsvinger by, 1854-1954

Geir Tandberg Steigan




Bygningsoversikt, Kongsvinger

Utvalgte utsnitt: 
Huset sett fra haven

Inngangspartiet




© 2000 arc!