Arkitektur og historie i Oslo: Helgesens gate 66 Denne hjørnegården til Tromsøgaten ble byggemeldt i 1892 for byggmester Peder Olsen, ved arkitekt Frithjof Aslesen, på en tomt skilt ut fra Verksgaten 6. Olsen var en aktiv eiendomsspekulant i 1890-årenes høykonjunktur i Kristiania, og arkitekt Aslesen tegnet flere hus for ham. I 1899 sto gården i L. Thorbjørnsens eie. Helgesens gate 66 er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, og har brukket hjørne. Gården har uregelmessig distribuerte vindusakser, og i de moderate fasadene er portromsåpningen mot Helgesens gate et dominerende element. Første etasje er kvaderpusset. Her er det gjort endringer i vindusåpninger ved ombygging av butikklokaler. I annen etasje adskilles vinduene av pilasterlignende veggflater i varierende bredde. Tredje etasjes vinduer hviler på et gesimsbånd, og har enkel stukkbelistning med rette overdekninger, og forbindes av horisontale bånd. I fjerde etasje har vinduene sålbenker, stukkbelistning og små nøkkelstensimitasjoner. Gesimspartiet er smalt. Stiluttrykket er en enkel nyrenessanse. Ved folketellingen anno 1900 bodde så mange som 137 personer på denne adressen, fordelt på 26 leiligheter. Her bodde blant andre handelsbestyrer ved kolonialforretning Kristian Iversen Rustad, farvermester Hans Sande, møbelsnekker Thorvald Thoresen, assistent ved Kristiania fattigstyrer Hans Bøler og hanskesyerske hos brødrene Holbek Dorothea Constanse Volden. Gården ble i 1893 lagt ut for tvangsauksjon. Det samme skjedde året etter. I 1898 ble gården avertert for salg som en "indbringende solid leiegaard". I 1912 ble bygningen annonsert for salg, med en skattetakst på kr. 70 000.
Kilder:
|
|
|
||
© 2015 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|