Arkitekten Frithjof Aslesen var sønn av tømmermester August Fredrik Aslesen, og begynte selvstendig arkitektpraksis i Kristiania i 1879. Dette året brant bydelen Balkeby ned, og Aslesen bidro med bygningstegninger til flere av de nye gårdene, for eksempel i Fauchalds gate (nr. 2 og 5) og Hammerstads gate (nr. 1 og 2). Han tegnet også Seilduksgaten 14 og 16 (1880). Hans leiegårder fra denne perioden er holdt i senklassisisme.

I perioden 1881-88 bidro ikke Aslesen med noen selvstendige arbeider i hovedstaden, bortsett fra noen få bygninger i 1884. Blant disse er den lille trevillaen i Pilestredet 91a, holdt i sveitserstil, og villaleiegårdene i Industrigaten 34 og 36 (begge er revet). Et annet arbeid fra denne perioden er Kongegaten 20 i Larvik (1884, nyrenessanse).

Aslesen utformet en mengde bygårder i perioden 1889-1902, spesielt under høykonjunkturen på 1890-tallets annen halvdel. Leiegårdene omfatter både arbeiderboliger og leiligheter for den øvre middelklasse. Blant disse gårdene kan nevnes Majorstuveien 20 (1889), Markveien 24 og 26 (1890), Fagerborggaten 9 (1891), Biermannsgate 10, 12 og 14 (1892), Inkognitogaten 4 (1893), Briskebyveien 2 (1893), Josefines gate 28-28b (1894), Dannevigsveien 3-5 (1895), Frognerveien 1a-1b (1895-96), Louises gate 18 og 20 (1896), Kingos gate 2 og 4 (1897), Rosenborggaten 4 og 6 (1898), Bygdøy allé 69 (1899), Frognerveien 50 (1900), Niels Juels gate 2 og 4 (1901-02), Gabels gate 1 og 3 (1901-02). Hans leiegårder er gjerne preget av nyrenessanse, med større eller mindre innslag av nybarokk. Blant Aslesens 1890-tallsarbeider finnes også flere mindre, frittliggende leiegårder i mur, blant disse Colletts gate 31 og 33 (1897-98).

Etter 1902 holdt Aslesen seg for det meste til utforming av eneboliger i Aker, både i tre og i mur. Blant disse nevnes Strømsborgveien 27 (1906), Skøyenbakken 8 (1909, sen sveitserstil), fjøs og låvebygning på Munkerud (1910), Villa Aurvang, Guldbergs vei 3 (1913), Nygårds allé 6 (1914). Heggeliveien 45 (1915), Liaveien 10 (1918, nordisk nybarokk), Kjelsåsveien 29a (1920) og Kongsveien 86 (1921, assistert av August Hansen). I Kristiania utførte han Brageveien 5 (1905) og Grünerløkkens Kinematograf, Olaf Ryes plass 11 (1907, senere ombygget til Parkteatret), Aslesen var aktiv like til sin død.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Homansbyguiden - Homansbyen vel og Norsk Arkitekturmuseum
Kulturminneanalyse, Larvik

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Stadskonduktørens journal
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)