Denne leiegården ble oppført i 1868 for arkitekt Hans Kaas etter hans egne tegninger. Dette er en av mange gårder Kaas oppførte for egen regning i området Universitetsgaten-Kristian Augusts gate. Etter arkitektens død i 1885 ble enken Marie sittende med eiendommen til 1890-årene. Henimot århundreskiftet tilhørte gården et konsortium ledet av Dr. Johan Herman Krohn Hopstock. Kaas-gårdene dannet et fasjonabelt boligområde i Universitetets nabolag.

Gården er oppført i pusset tegl over fire etasjer, og har en stramt komponert og symmetrisk gatefasade. Sideaksene er markert med hjørnekvadre, og i første etasje danner en stikkbuet, kvaderpusset ”Schinkel-portal” midtaksen. Fasadens brede midtparti artikuleres av en rekke kanellerte kolossalpilastre. I annen og tredje etasje har vinduene flate overdekninger. Fjerde etasje er lavere, og hierarkisk underordnet i komposisjonen. Stiluttrykket er senklassisisme.

Gården kom senere i Gyldendal forlags eie. Forlaget lot det i 1912 oppføres en lagerbygning i bakgården ved arkitekt Hans Backer Fürst. Venstre inngang er i senere tid gitt en ganske avvikende utforming. Interiøret er helt utskiftet, og fasaden ellers rekonstruert etter den opprinnelige utforming, med en ny, tilbaketrukket femte etasje. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt Sverre Fehn.

Ved folketellingen anno 1875 hadde gården 48 beboere fordelt på åtte leiligheter. Her bodde gårdeier Hans Kaas og hans familie, og blant deres leieboere på denne tiden var kjøbmand Robert Jessen, kjøbmand Ludvig Moestue,Expeditionssekretær Christian Bull, Viintapper Anton Christiansen og legen Michael Skjeldrup. Sistnevntes datter Ada ble i 1883 gift med Carl Kaas, en sønn av arkitekten.

Ved folketellingen anno 1900 fant man syv leiligheter i gården, i hvilke det til sammen var innlosjert 32 personer på denne tiden. Blant menneskene her var gårdeier Hopstock med familie, kolportør og reisende i litteratur Anders Svendsen, tannlege Carl von Krogh og den forhenværende legen Ammon Nicolai Wille.

Geir Tandberg Steigan

© 2010 arc!/arkitekturhistorie.no