City-passasjen

I det nittende århundrets siste decennium skjedde en merkbar redefinering av konseptet forretningsgård. Mellom gatene var tomtene gjerne svært dype, og de hadde tidligere gitt plass til flere bygninger i tillegg til hovedbygningen mot gaten. En foregangsmann innen området var banksjef Frølich, som i 1893 lot arkitekt Henrik Nissen forestå utbyggingen av den såkalte Frølich-passasjen. Samtidig skjedde en endring av forretningsgårdenes struktur. Bærebjelker av stål tillot fem etasjer høye forretningsgårder med romslige, utnyttede loft og store vindusflater i de nedre etasjene. Denne typen gårder ble kalt forretningspalasser.

Da grosserer Berrum slo sammen tomtene Akersgaten 47 og Pilestredet 2 og engasjerte arkitektfirmaet Ekman & Smith, ble det flotteste passasjekomplekset i byen skapt. Arkitekt Ove Ekman anla en sammenhengende gågate fra Akersgaten til Professor Aschehougs plass, med forretninger på begge sider, og flotte fasader mot begge hovedgatene, samt mot den indre gågaten. Passasjen ble anlagt i 1897.

Fasaden er gitt en horisontal deling, der de to nederste etasjene skiller seg ut både hva angår komposisjon og materialbruk. Huggenstenspilarer og store speilglassflater danner kontrast til tredje og fjerde etasjes teglforblending og mer moderat vindusstørrelse. Bygningens butikketasjer gis et luftig basarpreg. De forretningsdrivende kunne med dette eksponere varene direkte mot publikum. Vindusshopping ble en mulighet.

Konseptet slo ikke så godt an i Kristiania som ellers i Europa. En viktig grunn kan ha vært at disse kompleksene fikk en svært smal fasade mot gaten, og dermed for liten kontaktflate mot publikum. Man foretrakk ellers å legge forretningspalassene på hjørnetomter, der fasadeflaten var mye større, og ga plass til mange butikker direkte mot gaten.

Geir Tandberg Steigan

Anvendt litteratur:
Akersgaten, 1967

© 2000 arc!