Oslo Bispegård

Oslos gamle katolske bispegård lå der hvor ladegården ligger idag. Ladegården er delvis bygget på den gamle bispegårdens grunnmurer. Den gamle bispegården ble gradvis rasert gjennom krig og brann, og ved at sten ble hentet herfra til utbedringer ved Akershus festning.

I 1554 ble biskopens bolig flyttet til Olavsklosteret, der munkene etter reformasjonen gradvis forsvant. I bygningen var det også lokaler for Katedralskolen omkring hundre år. Bispegården ble besluttet revet i 1860, men i 1882 ble det vedtatt at bygningsdelen som stammet fra middelalderen skulle bevares, mens det øvrige kunne rives.

Den nye bispegården ble oppført i 1883-84, etter tegninger av arkitekten Henrik Thrap-Meyer. Arkitekten var på samme tid engasjert i planene for bygningskomplekset Victoria terrasse og Kurbadet i Akergaten. Felles for alle disse bygningene er at de er holdt i historistiske stilvarianter preget av nygotikk. Bispegården har en sammensatt bygningskropp som domineres av et tårn med spir. Tårnets første etasje danner en kuskeportal. Bygningen har et sakralt preg, samtidig som den fremstår som en herskapsvilla.

Bispegården var embedsbolig for Oslos biskop frem til 1985. Den ble fredet i 1994, og frem til år 2000 rehabilitert under ledelse av Statsbygg. Bygningens interiør ble stilmessig ført tilbake til det opprinnelige.

Geir Tandberg Steigan

Anvendt litteratur:
Oslo byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000
Amund Helland - Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, 1917

© 2001 arc!