Kongsvinger:
Rolighed, Løkkegaten 35

Denne villaen er oppført 1857-59, ved arkitekt og byggmester Günther Schüssler. Han var kommet fra Tyskland tre år i forveien, og fikk borgerbrev i Kongsvinger som byggmester i 1857, bare 22 år gammel. Dette huset var hans første byggeoppdrag, og har store likhetstrekk med det neste - Lunderbye Nor. Byggherre her var trelasthandler og jurist Sigvard Irgens Friis Rynning. Rynning fungerte som ordfører i Vinger i tiden 1853-55. Han var gift med Marthe Elisabeth Hansen, og de fikk bare én datter, Betzy, som giftet seg med kateket, og senere sogneprest og pastor, Bernhard Wilhelm Krogh. Krogh var dessuten personellkapellan ved Trefoldighetskirken i Kristiania i årene 1876-78, og sogneprest i Flekkefjord 1880-84.

Siden kom Rolighed på Dr. Hans Lemmich Juells hender. Han arrangerte Kongsvingers første premieskirenn i 1886, i Juellsbakken ved sitt eget hus. Ved huset arrangerte han også skytterkonkurranser, gjennom skytterlaget der han lenge var formann. Han var byens ordfører i årene 1889-97, var svært godt likt, og ble kalt De fattiges venn. Dr. Juell ble ridder av St. Olavs orden i 1895. Han var gift med Minda Blehr. Blant deres barn var dikteren Dagny Juel, som ble født på Kongsvinger i 1867. Hun vokste opp her på Rolighed, sammen med sine søstre Astrid, Gudrun og Ragnhild.

Dagny Juel giftet seg med den polske dikter Stanislaw Przybyszewski i 1893, og paret bodde på Rolighed i tiden 1894-1898. Hun ble myrdet av sin venn Wladyslaw Emeryk i Tiblisi (Georgia) i 1901.

Huset har rik utvendig ornamentikk, samt sirkeldekor i frontgavlen, typisk for jernbanestasjonene i området (også oppført ved Schüssler, men etter tegninger av Schirmer & von Hanno), for enkelte av villaene fra samme tid i Kongsvinger, samt for hus på Hegdehaugen i Oslo.

Husets horisontale dekorerte etasjeskillerbånd er et vanlig trekk ved tiden, likeledes de sekskantede vinduene i loftsetasjen. Den regelmessige komposisjonen; en rektangulær grunnflate og et fremskutt verandaparti, er også typiske trekk ved historismens tidlige trearkitektur. Huset er stort, med sine ni vinduer mot haven.

Huset var en tid var snekkerskole, i regi av Kongsvinger trevarefabrikk (fabrikkens navn står fortsatt å lese på den ene endeveggen), og det vendte dermed tilbake til sitt opphav, trelasten. Nå er kvinnemuseum. Det ble restaurert 1992.

Anvendt litteratur:
Jens Christian Eldal: Historisme i tre, 1998
Kongsvinger by, 1854-1954
Cand. Philos. Olaf Brynn - Kongsvinger, 1929
St. Olavs orden, 1847-1947
Martin Nag - Kongsvinger-kvinne og verdensborger: Dagny Juel som dikter og kulturarbeider
Årsmelding for Kongsvinger museum 1987
http://www.kongsvinger.kommune.no/kultur/turistin.htm

Geir Tandberg Steigan




Bygningsoversikt, Kongsvinger

Günther Schüssler

Utvalgte utsnitt: 

Huset sett fra Løkkegaten

Midtpartiet på havesiden

Detalj av sekskantet vindu og dekor



© 2000 arc!