Arkitekter:
Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow (1787-1851)

H. D. F. Linstow fulgte parallelt med jusstudiene i København undervisning ved byens kunstakademi i tegning og maling og trolig også arkitektur. Etter avsluttede studier i København (1812) reiste Linstow til Kongsberg der han til 1814 var elev ved Bergseminaret. Han gjennomgikk, men avsluttet ikke, den påfølgende ingeniøroffiserutdannelsen, men utførte parallelt selvstudier i arkitektur. Han var i 1814 kammerjunker ved kong Christian Frederiks hoff, før hans virke som regimentskvartermester og auditør ved Akershusiske ridende Jægerkorps i årene 1815-18. Han var deretter brigadeauditør i Kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania (1818-20).

Fra 1819 ga Linstow friundervisning i gipsklassen ved Den kongelige Tegneskole i Christiania, og i perioden 1822-40 var han lærer i bygningslære samme sted.

I 1823 fikk Linstow det oppdraget som skapte hans ettermæle; han ble ansatt som slottsbygningsintendant for oppføringen av Det kongelige slott i Christiania, et arbeid som først ble avsluttet i 1848. Byggearbeidene ble påbegynt i 1825, og i begynnelsen arbeidet man med et storslått anlegg med en H-formet grunnplan. På grunn av enorme kostnadsoverskridelser allerede under fundamenteringen av slottsbygningen, ble planene betydelig forenklet, og Slottet ble utført som et trefløyet anlegg med en enkel klassisistisk fasade med en markant, søyleprydet midtrisalitt. Byggingen av Slottet bragte flere arkitekter og håndverkere til Christiania, mange fra Tyskland og Danmark, og ga byen et rikt kunstnerisk tilskudd.

I Slottsparken utførte Linstow flere trebygninger omkring 1845-47 - blant disse Gardevaktstuen - som regnes blant landets første i såkalt sveitserstil. Denne stilarten ble innført i Norge av Linstow, etter inspirasjon fra lignende arbeider i Tyskland. Han tegnet sin egen bolig i Wergelandsveien 15 (ca. 1848, revet) i samme stilart.

Etter brannen i Grue kirke i 1822 ble en ny kirke oppført i årene 1822-28, i en enkel stil influert av klassisisme med innslag av gotikk (spissbuede vinduer). Ole Peter Riis Høegh, senere stadskonduktør i Bergen, tilpasset og bearbeidet Linstows typetegninger til mer omfattende dimensjoner. I sammenheng med arbeidene med Grue kirke påbegynte Linstow også "Et udkast til en bedre bygningsmaadefor kirkerne paa landet". De endelige mønstertegningene for kirker ble utført i årene 1828-31, og omkring 80 av landets kirker er utført etter disse tegningene. Det ble utarbeidet ialt seks mønsterkirker i forskjellige størrelser, og de fleste kirkene ble oppført etter modifiserte utgaver av mønstertegningene, som Lårdal (1828-31), Fjotland (1834-35), Iveland (1835-37), Mæl, Tinn (1837-39), Vikøy, Kvam (1838-39), Spydeberg (1842-44), Randaberg (1844-45), Klepp (1845-46), Nærøy (1848) og Dagali (1848-50). Linstows mønstertegninger ble også benyttet etter hans død, som ved byggingen av kirker i Karlsøy (1852-55), Hornindal (1855-56), Madla (1861-65) og Tananger så sent som i 1978-79. Disse kirkene er preget av et enkelt klassisistisk stiluttrykk.

Linstow utviklet dessuten mønstertegninger for prestegårder, som ble bygget i Lyngdal i Vest-Agder (1838), Kolvereid (ca. 1840, revet) og Hamarøy (1844, revet). Linstow er tilskrevet en rekke bygninger, og det er naturlig at mange av hans arbeider ikke er identifisert. Blant hans øvrige utførte arbeider nevnes Vadsø prestegård (1827-31, revet 1945), Drammen børs og teater (1836-39, nedbrent 1866), Flekkefjord kirke (1831-33, empire med oktogonalt kirkerom) og Kvinesdal kirke (1835-37, svært beslektet med forannevnte).

Linstow spilte dessuten en sentral rolle i utviklingen av hovedstaden Christiania. Hans reguleringsforslag for Karl Johans gate ble bare etterfulgt til en viss grad, men Linstow la premissene for den videre utviklingen av området. Hans kontakt med den tyske arkitekt K. F. Schinkel la til rette for Schinkels bidrag til utformingen av Universitetsbygningene. Linstow regulerte dessuten villaområdet "Bag Slottet", og produserte en mengde skrifter og avisinnlegg.

Kilder:
Norsk kunstnerleksikon, JCE - Universitetsforlaget 1982-86
Jens Christian Eldal og Jiri Havran - Kirker i Norge, bind 3
http://ho.disnorge.no/kirker/Kvam/side/vikoy.htm



Norske arkitekter og arkitekter i Norge

Utvalgte arbeider 
Grue kirke

Gardevaktstuen

Slottets portstuer

Dagali kirke



Geir Tandberg Steigan

 

© 2003 arc!