Arkitektur og historie i Oslo:
St. Olavs gate 3

Denne smale gården ble byggemeldt i 1871 for eiendomsspekulanten Olaus Johnsen, ved arkitekt Wilhelm von Hanno, på en tomt skilt ut fra det gamle Ullevålsveien 3, den gamle Brandt-løkken. Olaus Johnsen var fra 1860-årene en svært ivrig eiendomsspekulant i Kristiania, som lot oppføre flere bygårder i området nær St. Olavs plass.

Gården mot gaten er bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer. Fasaden i første etasje har opprinnelig hatt et annet uttrykk enn i dag, men forandringer av butikklokaler har siden preget utseendet. Ellers er fasaden symmetrisk komponert, med tre grupperte vindusakser i midtpartiet, flankert av to enkeltstående akser. Annen etasje er enkelt artikulert, mens tredje etasje danner fasadens særegne hovedmotiv. Gesimsens spissbuer deler fasaden inn i 14 like brede enheter. Til buene ledes vekselvis slanke konsollbårne pilarer og hengende konsoller over vinduene. Brystningsfeltenes sirlig ornamenterte spissbuer danner samtidig overdekninger for annen etasje. Stiluttrykket er nygotikk, gjennomført i en sjeldent sikker grad for Oslos vedkommende.

Bygningen er oppført i tråd med servituttet for Brandtløkkens bebyggelse: ”Det maa ikke opføres arbeiderbolig eller anlegges nogensomhelst Slags Bedrift der med Luft, Støi eller paa anden Maade kunne genere Naboene.” Generalkonsul Peter Petersen lot tilføye til denne bestemmelse at ”Tomtene skulle bebygges med første Klasses, mindts 3 Etager høie Bygninger.”

I 1877 ble det oppført et privet i bakgården, og i 1897 ble det oppført en indre gård etter arkitekt Kristen Rivertz’ tegninger. Senere er det oppført en boligblokk i gårdsrommet mellom de to eldre bygningene. Gatefasadens vinduer er ikke lenger de opprinnelige.

Ved folketellingen anno 1875 bodde i alt 32 personer på denne adressen, fordelt på seks leiligheter. Her bodde blant andre snekkermester Erland Nielsen, kanaldirektør Lars Grøntvedt og assuransedirektør Otto Aubert. I 1885 bodde det 20 personer her, blant dem jurist og ekstraskriver i Indredepartementet Karl Bull Hansen, handelsborger og agenturforretningsinnehaver Georg Martin Hansen og handelsfullmektig Ferdinand Ruud. Sistnevnte var en periode i 1880- og 1890-årene dessuten eier av gården. I 1899 tilhørte eiendommen en E. Eriksen, trolig den samme som malermester og rullegardinfabrikant Emil Eriksen, som bodde her ved folketellingen anno 1900. Blant de øvrige beboerne her på den tiden var stadskemiker og ”statsguardein” Ludvig Schmelck, malermester Christian Larsen og lege Henrich Thomsen.

St. Olavs gate 3 forbindes gjerne med Hans Ekjord Farvehandel. Den holdt til i første etasje her i en årrekke, før den flyttet til Kristian Augusts gate og siden ble nedlagt. Hans Ekjord fra Ski etablerte sin handel i gården omkring år 1900, og navnet ble stående over butikklokalene i mer enn hundre år.

Kilder:
Byminner nr. 1, 1966 – Arkitektenes gate
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania byes Matrikul 1892, 1899
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)
Hans Ekjord Farvehandel



Arkitektur og historie i Oslo

Wilhelm von Hanno

Detalj av toppetasje og gesimsparti.



Geir Tandberg Steigan

 

© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no