Thorvald Astrup var elev ved Kristiania Tekniske Skole i 1891-92, deretter ved Den kongelige Tegneskole 1892-93 og så ved Königlich Technische Hochschule i Berlin 1896-97. Deretter var han assistent hos arkitekt Henrik Nissen og hos Henrik Bull. Han samarbeidet med Ingvar Hjorth i utformingen av transformatorstasjonen i Haussmanns gate 16 (1898), og var i 1900-01 assistent hos arkitekt Carol i England.

I 1901 etablerte Thorvald Astrup selvstendig arkitektkontor i Kristiania, og blant hans tidligste arbeider er Theodor Henriksens sjømannshjem, Karlsborgveien 5 (1903-05, nasjonal stil), Kongegaten 16 og 18a, Larvik (1903-04, bolighus, forretningslokaler og Larviks privatbank, jugendstil), kraftstasjonen Tysso I (1906-08), administrasjonsbygning "Admini" ved Såheim kraftstasjon, Sølvvoldveien 3, Rjukan (1908, empirepreget jugendstil), Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86 (1909) og Våler kommunehus, Hedmark (1910).

Etter 1910 ble Astrup en meget produktiv villaarkitekt, og dessuten fast arkitekt for Norsk Hydro. Dette resulterte i en temmelig variert produksjon. Blant Astrups kraftstasjoner og fabrikkanlegg nevnes Svelgfoss II (1909-13), Rjukan II, Såheim (1912-15, sammen med Olaf Nordhagen), Tøyen Transformatorstasjon, Ensjøveien 2 (1915, nordisk nybarokk), Transformatorstasjon, Drammensveien 118, Oslo (1921, nyklassisisme), Rånåsfoss kraftstasjon (1918-22), Margarinfabrikken Norge, Stavangergaten 42, Oslo (1926, art deco), Vemork, Rjukan (1928-29), Grønnvollfoss ved Tinnelven (1931-33) og flere fabrikkanlegg på Rjukan. Arkitekt Astrup var sentral i utformingen av monumentale fabrikkanlegg og kraftstasjoner her til lands.

Blant Astrups øvrige arbeider i perioden 1910-34 nevnes Skjennungstua i Nordmarka (1910, nasjonalromantidsk stil), Dagaliveien 22, egen villa (1911), Madserud allé 29 (1911, villa), Slemdalsveien 37, Hafslund hovedkontor (1911, nordisk nybarokk), Ivar Aasens vei 2, ingeniørbolig (1912), Fritzners gate 2 (1914, nordisk nybarokk), Tvetenveien 44, bastyrerbolig for Bryn og Haldens tændstikkefabriker (1915), Dagaliveien 34 (1917, nordisk nybarokk, revet), Villa Lagaasen Lysaker (1920), kommunehus, Nøtterøy (1921), telefonsentral, Vossegaten 34 (1921, nyklassisisme), telefonsentral, Frognerseterveien 23 (1922), Ullernchausséen 59 (1922), Kastellet automatsentral på Nordstrand (1923), Ullernchausséen 47 (1923), Ullevål Transformatorstasjon, Kirkeveien 159 (1924, nyklassisisme), Kikutstua, Nordmarka (1926),Soria Moria kino, Vogts gate 64 (1928, nyklassisisme), Østmarkseteren (1926, brent 1927, gjennoppbygget 1928) og Lambertseter Radio (1929),

Fra 1932 arbeidet Thorvald Astrup i kompaniskap med sønnen Henning Thorvaldssønn Astrup, med en omfattende produksjon. Blant arbeidene fra denne perioden er Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 (1934-35, Eidanger natronsalpeterfabrikk, Norsk Hydro (1935), Fabrikk Øst I for Bryn, Halden & Nittedal Tændstikkefabrik, Grønvold, Oslo (1937) og Peter Møllers Tranfabrikk, Oslo (1937-38).

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
NVE - Verneplan for kraftverk i Norge, Forprosjektrapport 2002
Eiliv Fougner - Norske ingeniører og arkitekter, 1916

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Byantikvarens gule liste
Riksantikvarens art nouveau-arkiv