Mathias Brække var typograflærling før han i 1890-årene ble elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt, der han ble uteksaminert i 1899. Brække etablerte egen praksis som arkitekt i Ålesund i 1903, og bidro sterkt til gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1904, med en rekke bolig- og forretningsgårder.

Blant hans arbeider i Ålesund nevnes Øwregaten 9 og 11 (1904-05, enkel jugendstil preget av senhistorisme), Kongens gate 24 (1905, overdådig jugendstil), Øvre Strandgaten 5 (1905, sammen med arkitekt Johan Osness), Nedre Strandgate 11 (1905-06, barokkpreget jugendstil), Furumyrgården, Notenesgaten 10 (1904-06, enkel, stilisert jugendstil), Storgaten 8 (1906, frodig jugendstil, preget ødelagt ved påbygg), Brunholmgaten 5a (1906-07, geometrisk jugendstil), Apotekergaten 3 (1907-08, forenklet jugendstil), Kipervikgaten 25 (1908-09, senjugend), Storgaten 33 (1912, senjugend, fasaden siden forenklet), Keiser Wilhelms gate 53 (1911-13, senjugend), Einarvikgaten 1 (1913, minimalistisk senjugend), Nygaten 8 (1913, senjugend), Øwregaten 6 (1913-14, romantisk senjugend), Apotekergaten 4 (1914-15, senjugend), Kipervikgaten 27 (1913-15, senjugend) og Kipervikgaten 15 (1912-16, senjugend, senere forenklet).

Mange av Brækkes senere bygårder har beslektede gavloppbygg, karakteristisk for arkitekten. Disse "Brækkegavlene" er gjerne utført i forenklede, avrundede barokkformer, med store, buede jugendvinduer. Dette er et trekk som nok er lånt fra arkitekt Peter Arnet Amundsens Parkgaten 2 (1907, revet).

Mathias Brække var i en periode etter 1908 eneste arkitekt med fast praksis i Ålesund. I 1916 vendte han tilbake til fødestedet Ørsta på grunn av sykdom. Der utførte han Storfjord kirke, Hjørundfjord (1919), en langkirke i tre, preget av en enkel, nasjonalromantisk stil. Kirken kalles også Bjørke kirke.

Geir Tandberg Steigan

© 2007 arc!